Instruktørkurs fase 1 – oppsummering
Intenst, nervepirrende og veldig gøy!
Fra torsdag 5. mai klokken 14:00 til søndag 8. mai klokken 14:00 var det samlet 14 entusiastiske fuglehundeiere ved Lågen i Kvelde. I regi av Vestfold fuglehundklubb disponerte vi en stor hytte med grønt uteområde og badestamp i tillegg til fire «lærere» eller instruktører som passet på oss, pensum og vurderte underveis.
Alle måltider ble tilkjørt, og med så mye lagt til rette kunne det fokuseres på vårt felles mål; å lære bort eller bestå instruktørkurs fase 1 før helgen var omme!
Ved oppmøte og kursstart ble første leksjon satt i praksis når instruktørene og kursdeltakerne presenterte seg selv og fortalte litt om bakgrunn og hundeerfaring. Fra første stund ble det presisert hvor viktig det til alle tider er å introdusere seg selv på en korrekt måte og med kun nødvendig informasjon den dagen vi selv skal holde kurs. Dette ble gjentatt, øvd på og repetert utallige ganger. Håper bare jeg ikke var alene om å terpe meg i søvn på dette flere kvelder… men det satt til slutt!
Instruktører og deltagere instruktørkurs.
Blant deltakerne var det stort spenn i alder, erfaring og hundehold med egne og andres hunder. Alle hadde med seg minst én hund hver som ble brukt i de praktiske oppgavene, og her varierte også rasevalgene på stående fuglehund. Det var litt flere jenter/damer enn gutter/menn. Men alt fra ungt modig og nysgjerrig mot til voksne og meget erfarne hundeeiere var samlet rundt studiebordet, som også ble frokostbordet og middagsbordet vårt. Alle hadde noe helt nytt å lære og ikke minst lære fra seg. Det var mye råd, tips og nye synspunkter og forslag på løsninger som ble gode og artige supplement til pensum. Gutta hadde minst like mye å si som damene om ikke mer. Selv om helgen hadde et meget tett program ble det alltids rom for litt løsere debatt før våre instruktører måtte hanke oss mot prosjektoren igjen.
Første kursdag ble preget av mye teori. Men selv i pausene, før og etter de praktiske oppgavene og kveldsmat, var det noen som leste flittig på pensum for å være best mulig forberedt til den teoretiske prøven. Dette ble faktisk en gjenganger for alle tror jeg. Det var alltids noen som leste gjennom kompendiet og egne notater ved studiebordet eller på sengekanten. Også i det felles oppholdsrommet ble kveldene brukt til muntlig repetering deltakerne i melllom med noe ekstra godt i glasset…
Andre kursdag og fredag var det tidlig opp, fôre og lufte hunder og svelge ned frokosten som måtte være ryddet vekk før nytt teoretisk materie skulle fordøyes fra 08:15. Denne dagen ble mer praktisk, både ut fra kursplan og fordi instruktørene tok med «klassen» ut for å demonstrere istedenfor å sitte å lese praksis som teori. Dette ble satt stor pris på for å hvile «støle» lesemuskler og fordi værgudene var med oss hele helgen og solen var mye til stede.
Lørdagen startet likt som dagen før, men viste seg å skulle bli uventet nervepirrende med praktisk prøve på alle i 15 minutter med videofilming. Presentasjon, dressurlenke, kobler og instruering av forhåndsgitte momenter er noe av det som var viktig å huske på. Det ble lagt inn feller og dukket opp fremmede mennesker med hunder i tillegg for å gjøre det så genuint som overhodet mulig. Vurdering og dom falt senere på kvelden. Vi fikk smake litt på det å bli filmet og se oss selv på tv fredagen med utsnitt fra praktiske gruppeoppgaver. Èn eller ei slapp da unna, men det ble desto verre å se på reprisen fra den gjeldende praksisen lørdag. Puta hjemmefra ble plutselig en meget god venn… Men når det er sagt og vurderingene var tatt i plenum, kunne vi puste lettet ut over at alle fikk ta den skriftlige prøven dagen etter.
Instruktører på instruktørkurs fase 1 foran fra venstre Tore Langerud, Roar Karlsen, Terje Egrem og Jan Aanes. Deltagere instruktørkurs bak fra venstre Janett Olijnyk, Elin Vasbø, Ulrik Myrhaug, Fredrik Engell Sæthereng og Anita Kongsdal.
Søndag. Fjerde og siste kursdag og skriftlig eksamen. Det var intet unntak med tidlig oppstart denne dagen som alle gruet seg litt eller mye til; den teoretiske prøven som hadde 15 spørsmål og ett som man måtte kunne svaret på uansett. Hva var det utslagsgivende spørsmålet og var det nok tid til å besvare på kun én time? Morgenen startet med repetisjon fra pensum, men usikker på om det var så mange som tok til seg noe. Jeg kan ihvertfall si at min hjerne var fullstappet og fikk merke tydelig at det er en god
stund siden den var på skolebenken, spesielt da jeg våknet til at repetisjon av dyreloven høyt for meg selv, på nynorsk…
Denne intense helgen var preget av mye følelser, indre uro og nervøsitet i stundens alvor. Men når jeg nå ser tilbake var det jaggu mye gøy og ikke minst utrolig lærerikt som skjedde. Vi var tidlig oppe og sent ferdig og skulle være klare i hodet når hundene var med. Det stod ikke på engasjementet og forpliktelsen alle viste underveis, noe våre instruktører satte stor pris på. Det var forferdelig å vente på sin tur, men en følelse av at det hadde vært morsomt når man var ferdig kom likevel snikende. Det er grunnen til at vi ville være med på kurset, dette er jo gøy!
Når alle var ferdig med den skriftlige prøven i påvente av at de skulle bli rettet, pakket vi sakene våre og luftet hundene en siste gang på plenen til den store hytta ved Lågen i Kvelde. På vegne av alle deltakerne må jeg få rette en stor takk til Vestfold FHK som arrangerte kurset, takk til de som ordnet den deilige maten til oss og takk til de som påtok seg ansvaret med å rydde og vaske ut etter oss. Ikke minst takk til instruktørene Roar Karlsen, Jan Ånes, Thore Langerud og Terje Egrem som var engasjerte, ærlige men konstruktive, og som sørget for at alle bestod instruktørkurset fase 1